Arkiv | Folk og klær RSS feed for this section

Strikker seg rundt i verden

10 Jan

sam-barsky-knitter
Fintfolkene har det til felles å ha en spesiell livsstil eller å være lidenskapelig opptatt av sine hobbyer. Sam Barskly er en mann som ser ut til å ha viet livet sitt til kunststrikk. Den glade fyren lager  gensere med motiver fra ulike steder i verden og reiser dit for å ta bilde av seg selv med genseren på. Og det har blitt mange gensere og mange reiser! En knakende god idé og flink til å strikke er han også.

Det varmer et kreativt designerhjerte å se noen som velger litt mer utradisjonelt enn Skappelgenseren. -Hvorfor skal ikke menn gå i kortermede strikkegensere? Og hva er galt med å bruke flere farger på en gang?

foss-gensergenser-stonesopp-gensercamden-yards-jumper-worn-inside-oriole-park-at-camden-yards-the-local-baseball-stadiumresam-barsky

Kilde: Dangerousminds.net

For å se flere gensere kan du følge Sam Barskly sin facebookside.

Lagre

Advertisements

Øyne så store som tinntalerkener

26 Nov

«Eyes As Big As Plates» er tittelen på det merkverdige fotokunstprosjektet til Karoline Hjort og Riitta Ikonen. Hodeplagg laget av materialer fra som naturen kroner godt voksne mennesker. Hallvar, Astrid, Torleif, Paul, Agnes, Marta og Bengt figurerer som levende skulpturer som bryter eller går i ett med naturen.

Sjekk ut nettsiden til Riitta Ikonen for mer informasjon om prosjektet.

slideshow_6

tumblr_mkoy3d3wsu1r7l28fo6_1280

31_riittaikonenhjorthtuijall

ikonenhjorthexhibitionsandnes

31_riittaikonenhjorthvelkkari

hMxbvE9

hjorth_ikonen_eyes_as_big_as_plates_bob-06

Portretter fra Skippergata

5 Nov

10 oktober i fjor skrev jeg Alt du eier i en handlevogn som handler om hjemløse sitt forhold til klær og stil. I saken linket jeg til bilder av hjemløse tatt av ulike motebloggere og fotoserien Vagabonds – Rotterdam 1998 tatt av fotograf Ari Versluis. Nå er den norske fotografen Tine Poppe i gang med et prosjekt som ligner på sistnevnte fotoserie.

Prosjektet startet da hun hadde jobbet en periode med motefoto. Hun tenkte at hun ville gjøre noe mer rettferdig enn å fremstille allerede pene mennesker enda vakrere. Som en kontrast til dette gikk hun i gang med å portrettere 20 narkomane i Oslos gater.

Nå er det gått fire år siden bildene ble tatt og Poppe er tilbake for å lete etter disse menneskene, for å se hvordan det har gått med dem, og ta nye bilder.  Et arbeid som tar tid. Én person er død, og hun sliter med å finne alle. Hun må tråle gatelangs, oppsøke steder hun vanligvis ikke går.

DrjqtfKCJcfJ50JGmAp3zQgkPJWUEGrsfb36lVh-Rgyg

Dokumentarprogrammet Ekko på NRK P2 var med Tine Poppe ut i Oslos gater. I reportasjen forteller hun om hvordan det er å ta bilder i Skippergata. Vi hører hvordan hun instruerer menneskene hun tar bilder av. Stiller dem foran en hvit bakgrunn og får dem til slippe seg løs foran kamera. Får frem et smil. Hun tar nærbilder av en manns tatoverte hender. Fengselstatoveringer som forteller en annerledes livshistorie. Hun sier at det er befriende å jobbe med mennesker som ikke har på seg en maske, de later ikke som noen ting og er bare dem de er. Hun forteller om forfengelighet som vi alle kan kjenne oss igjen i. Jentene vil fikse litt på håret og spør henne om de skal ha på seg jakke eller ikke.

Hun har også kjent på sine egne fordommer. Som da en mann i dress med stresskoffert kom til =Oslo kontoret. Poppe antok at dette måtte være en som skulle levere datatjenester eller noe. Sannheten var at mannen var =Oslo selger. Til tross for endret livssituasjon har han beholdt stilen fra da han var storkar med leilighet på Aker Brygge.

Dette minner oss på det viktige faktum at de narkomane, er individuelle mennesker med sine egne historier og ulike tanker, stil og personlighet. Det enenste som setter dem i bås er avhengigheten.

Tine Poppe er opptatt av å behandle folk med verdighet, og tar ikke bilder av alle. Folk som er veldig unge styrer hun unna for hun ønsker ikke at dette livet skal henge ved dem  hvis de kommer på en bedre vei i fremtiden. Hun tar heller ikke bilder av folk som er veldig rusa. Bildene skal ikke handle om rus, og de som portretteres må selv være bevisst hva de er med på.

Poppe snakker om hvordan folk distanserer seg til disse menneskenen. Om oss vellykkede som er pakket inn i bommull og rusmisbrukerne som er «de andre». Hun håper at dette fotoprosjektet kan fjerne forutinntattheten blandt folk.

9ai55zk90431W81QC9pFgA1rnjO6nxOJ-2bn5F46NPvw

Svein er 50 år og broren til Arild. Han begynte med dop på 80 tallet og var del av Tonsenhagen-gjengen. En sommer bodde han i en barhytte i Ekebergskrenten.

uosPigCe7Qe2mvnrtS9bVAOcAtjjJwihefwpCQ_rvo-w

Simen er fra Vikersund. Han går alltid med en bamse i lomma, bor på hospits og er stolt av smykkene sine.

KERSZFQs4MTYBh_4Kz0NHAj43A2AGcgqZxHtq08UieBA

Hilde kan masse om kameraer. Hun jobbet flere år i en fotobutikk, og har vært fotomodell.

zJuwy5bKZ7iqF7TZHxHb5gzTedntpvmwadrnhVrTty1A

Arild er broren til Svein. Han var med i Fremmedlegionen i ungdommen.

 

Bildene over er hentet fra denne saken på nrk.no
Kilde: EKKO på NRK P2

Ute og lufter gullfiskene.

18 Sep

Jeg har ingenting i mot å bruke levende gullfisk som ørepynt, så lenge du tar på deg hatt, briller og løspupper som passer til!

Den Japanske postmannen Ojisan drømte en gang om å bli skuespiller. Som pensjonist lever han ut drømmen om å stå i rampelyset og skaffer seg oppmerksomheten ved kle seg i  spektakulære hatter og små gullfiskboller hengende i ørene.

Her sykler han rundt i Harajuku i Tokyo.

ImageImage

ImageImageVia odditycentral

Diana Vreeland

14 Feb

“A little bad taste is like a nice splash of paprika. We all need a splash of bad taste—it’s hearty, it’s healthy, it’s physical. I think we could use more of it. No taste is what I’m against.”

-Diana Vreeland

by_Priscilla_Rattazzi_1982.sized

Diana Vreeland var en original dame som var mer opptatt av drømmer og fantasi enn virkelighet. Ingen moteredaktør har vært så innovativ og inspirerende som henne.

Da hun ble redaktør for motebladet Vogue i 1963 fikk hun mote til å engasjere. Og hun sjokkerte verden med fantasifulle moteserier som viste de innerste drømmene til den frigjorte 60-talls kvinnen.

Hun var tiltrukket av det som var annerledes eller vulgært og hun fulgte aldri strømmen. Hun var en foregangskvinne som tenkte annerledes. Vreeland skjønte at mote ikke bare handlet om overfladisk skjønnhet, og var opptatt av det unike i menneskene. Hun inspirerte fotografene til å satte fokus på modellenes spesielle særtrekk og karakter. Da hun skulle portrettere Barbara Streisand fokuserte hun på den store nesa hennes for å at folk skulle legge merke til henne.

I tillegg til klærne var hun også opptatt av å vise menneskene og strømningene i samfunnet. På denne måten brukte hun mote til å fortelle engasjerende historier og drømmer fra samtiden.

Diana Vreeland hadde ingen formell utdannelse. Det var hennes åpenhet, nysgjerrighet og kreativitet som gjorde henne i stand til å forutse hvor den moderne kvinnen var på vei. Disse egenskapene gjorde henne til en svært innflytelsesrik kvinne og et moteikon.

32_hq

diana_vreeland__2_

Frem til 25. februar 2013 viser NRK nett-TV dokumentaren «The eye has to travel» som handler om den fantastiske damens liv og virke.

Alt du eier i en handlevogn

10 Oct

Er det uetisk å snakke om mote i forhold til uteliggernes stil siden de har så få ressurser? Uansett hvor langt nede mennesker er sosialt eller psykisk, skal det mye til for at man legger bort sitt behov for å se bra ut. Dette har noe med opprettholdelsen av verdighet og selvfølelse og gjøre.

Selv om disse menneskene ikke har muligheten til å shoppe, dusje eller klippe håret hos frisøren, har de fortsatt behov for å uttrykke seg gjennom klær. Det er tydelig at disse menneskene ikke bare har kledd på seg for å holde seg varme og tørre.

Stil identifikerer hvem man er enten klærne kommer fra søppelcontainere, Uff eller motebutikker. Og det ene trenger ikke være kulere eller bedre enn det andre.

Det er inspirerende hvordan folk klarer å skape sin egen stil, med tilgang til så lite. I et samfunn som flommer over av billigklær og forbruksvarer, burde enhver av oss lære av disse hjemløse menneskene. De viser at det går an å ha en personlig stil selv om alt du eier gjennom livet, får plass i en handlevogn. De er også gode eksempler på og at kreativitet er en god egenskap når man skal skape noe med få ressurser.

Brother Sharp
For noen år siden dukket uteliggeren «Brother Sharp» opp i moteblogger verden over. Hjemløse Cheng Guorong som han egentlig heter, ble et moteikon og et kultfenomen på nettet på grunn av sine pene ansiktstrekk, og egne måte å kle seg på. Du kan lese mer om historien hans her.

The Sartorialist
Da street fashion bloggeren The Sartorialist som vanligvis ikke tar bilder av hjemløse, postet bildet av denne mannen, skrev han:

«This shot isn’t about fashion — but about someone who, while down on his luck, hasn’t lost his need to communicate and express himself through style. Looking at him dressed like this makes me feel that in some way he hasn’t given in or given up.»

Exactitudes
Kunstprosjektet Exatudes ble startet av fotograf Ari Versluis og markedsfører Ellie Uyttenbroek. De har jobbet sammen siden 1994, med å kartlegge ulike stiluttrykk verden over, gjennom å portrettere mennesker, som kan defineres i en gruppe ut fra klær og livsstil. Portrettene under er en del av kunstprosjektet deres.

Vagabonds – Rotterdam 1998

Trykk her for å høre deres beskrivelse av de hjemløse.

Sjekk også ut fotograf Tom Stone som har tatt portrettbilder av hjemløse i San Francisco.

«Hip Hop grandma» fra Belleville

7 Sep

Denne eksentriske bestemora pleier å henge med hunden sin, rundt en bar i Belleville, Paris.

I følge folk som har møtt henne, sprer hun positive vibber med sin tilstedeværelse og hvis du har en ghettoblaster, tibyr hun gjerne dansetimer i bytte mot øl og sigaretter. Her danser hun med Katja.

522284_10150932777149210_1889006575_n.jpg

Advokat Hermansen

6 Sep

«Det er ikke i klærne jeg har min force – styrken ligger i sjelen og fysikken. Mange tror at sjelen ikke finnes, men det skal jeg si deg – uten sjel er du bare et skjelett»

-Advokat Hermansen

Jakt og bekksvart kaffe

6 Sep

«Trøbbel! Trøbbel!

To jenter står forvirret ved elvebredden, ser seg oppgitt rundt og skriker i munnen på hverandre.

Sneipen henger i munnviken på begge, Petterøes Blå rulletobakk. I bagasjerommet på Volvoen de nettopp har parkert ligger en død rev.»

Dette er begynnelsen på VG artikkelen som handler om tvillingene Johanne og Kristine Thybo Hansen fra Nordreisa, som valgte skogen i stedenfor skole.

Trykk på bildet over for å se filmen og lese hele artikkelen.


Foto: Kyrre Lien

Pass dere for påskeharen!

30 Mar

Fintfolk ønsker dere en original og minneverdig påske!
PS.Pass dere for rosa harer som legger egg.

546098_326417494079473_116342958420262_830729_951563675_n.jpg

555468_325257347528821_116342958420262_827476_2082237491_n.jpg

208431_169273063127251_116342958420262_370539_3597754_n.jpg

215990_169173159803908_116342958420262_370105_5096034_n.jpg

216258_170219486365942_116342958420262_375065_4662183_n.jpg

Kilde: Weird Retro

%d bloggers like this: