Archive | Kunstnere RSS feed for this section

Strikker seg rundt i verden

10 Jan

sam-barsky-knitter
Fintfolkene har det til felles å ha en spesiell livsstil eller å være lidenskapelig opptatt av sine hobbyer. Sam Barskly er en mann som ser ut til å ha viet livet sitt til kunststrikk. Den glade fyren lager  gensere med motiver fra ulike steder i verden og reiser dit for å ta bilde av seg selv med genseren på. Og det har blitt mange gensere og mange reiser! En knakende god idé og flink til å strikke er han også.

Det varmer et kreativt designerhjerte å se noen som velger litt mer utradisjonelt enn Skappelgenseren. -Hvorfor skal ikke menn gå i kortermede strikkegensere? Og hva er galt med å bruke flere farger på en gang?

foss-gensergenser-stonesopp-gensercamden-yards-jumper-worn-inside-oriole-park-at-camden-yards-the-local-baseball-stadiumresam-barsky

Kilde: Dangerousminds.net

For å se flere gensere kan du følge Sam Barskly sin facebookside.

Lagre

Judith Scott

18 Apr

Er et objekt et kunstverk hvis det ikke er laget av en person som ser på seg selv som en kunstner?  Judith Scott utfordret konvensjonene og er en av mange som har blitt sett på som en outsider i kunstsammenheng fordi hun er selvlært kunstner.

Image

Kunstneren Judith Scott er også en av mange som har levd halve livet sitt på institusjon fordi hun var født døv og hadde Downs Syndrom.

Outsider eller ikke. Hennes unike kunstobjekter er så sterke at de absolutt bør ha en plass i kunstens verden, uavhengig av hennes historie.

Judith Scott døde i 2005, 61 år gammel. De 18 siste årene av sitt liv viet hun til å kreere fantastiske kunstverk. Verkene består av abstrakte former som er pakket inn av et nettverk av tråd, garn og tekstiler, ved hjelp av en avansert og uregelmessig veveteknikk som hun selv utviklet.

Inne i noen av disse skulpturene gjemte hun sine skatter, som hun hadde funnet eller stjålet i verkstedet der hun jobbet. Når man gjennomlyser de merkverdige arbeidene hennes avdekkes en rekke mindre gjenstander som er godt bevart innenfor.

Nytt liv etter 35 år på institusjon

Judith Scott ble født i Ohio i 1943. Da hun var sju år gammel rådet legen foreldrene hennes til å sende datteren på institusjon. Da ble hun adskilt fra sin sin beste venn, hennes funksjonsfriske tvillingsøster som hun hadde lekt og sovet med siden de ble født.

outsider

Etter 35 år kunne ikke søsteren holde ut at Judith ble oppbevart på institusjonen og hentet henne til å bo hjemme hos seg. Det finnes ikke mye dokumentasjon på hvordan Judith hadde hatt det på institusjonen, men i en rapport står det at hun likte å tegne, men ble vurdert til å være for svakt utviklet for denne aktiviteten og fargekrittene ble tatt fra henne.

Abstrakt kunst som språk

Søsteren ordnet en plass til Judith på Creative Growth. Dette er et visjonært kunstsenter i California der mennesker med mentale eller Psykologiske utfordringer får veiledning og frihet til å utfolde seg kreativt.

De to første årene hun var på Creative Growth lagde hun nesten ingenting, men etter to år begynte hun å utforske materialene. Judith som ikke hadde noe språk fant en måte å uttrykke seg på. Et kunstnerisk språk der hun kunne utfolde seg ved hjelp av pinner, garn og andre materialer.

De rare skulpturene hennes taler for seg, og har blitt utstilt i en rekke gallerier. Bland annet på Museum of Everything som er en utstillingsarena for selvlærte kunstnere.

This slideshow requires JavaScript.

 

Kilder: New York Times,

Sjekk også ut dokumentarfilmen Make

The Birdman

20 Oct

Foto: Srgio Coppi

Han går under navnet Birdman, men hans egentlige navn er Claudio Montuori. Når det kommer til gatemusikk finner man ingen som overgår denne fyren! Han formerlig sprøyter naturen inn i de urbane byrom, med sin rustne stemme, akkompagnert av egen fuglesang og suggerende perkusjon.

Og sjekk «marimbaneglene» og alle de rare, små instrumentene! Med denne formen for enkeltpersonsforetak er det greit med bærbare instrumenter som er lette å pakke med seg, etterhvert som scene flytter seg fra gatehjørne til gatehjørnet.

Foto: João P. Cordeiro


Sjekk ut videoene under, og bli bergtatt!

“the instrument i’m playing in this video is called sanza or karimba, an instrument originary from africa, i made myself the one you’re hearing in this video, the title of this song is ‘the spider’s blues’, if you want a definition of the genre of this track i would call it ‘tribal fantasy music’…but i guess definitions are unimportant and in the end I don’t like them. my job in the street is about contributing to the right for musical freedom.” –claudio montuori

Alt du eier i en handlevogn

10 Oct

Er det uetisk å snakke om mote i forhold til uteliggernes stil siden de har så få ressurser? Uansett hvor langt nede mennesker er sosialt eller psykisk, skal det mye til for at man legger bort sitt behov for å se bra ut. Dette har noe med opprettholdelsen av verdighet og selvfølelse og gjøre.

Selv om disse menneskene ikke har muligheten til å shoppe, dusje eller klippe håret hos frisøren, har de fortsatt behov for å uttrykke seg gjennom klær. Det er tydelig at disse menneskene ikke bare har kledd på seg for å holde seg varme og tørre.

Stil identifikerer hvem man er enten klærne kommer fra søppelcontainere, Uff eller motebutikker. Og det ene trenger ikke være kulere eller bedre enn det andre.

Det er inspirerende hvordan folk klarer å skape sin egen stil, med tilgang til så lite. I et samfunn som flommer over av billigklær og forbruksvarer, burde enhver av oss lære av disse hjemløse menneskene. De viser at det går an å ha en personlig stil selv om alt du eier gjennom livet, får plass i en handlevogn. De er også gode eksempler på og at kreativitet er en god egenskap når man skal skape noe med få ressurser.

Brother Sharp
For noen år siden dukket uteliggeren «Brother Sharp» opp i moteblogger verden over. Hjemløse Cheng Guorong som han egentlig heter, ble et moteikon og et kultfenomen på nettet på grunn av sine pene ansiktstrekk, og egne måte å kle seg på. Du kan lese mer om historien hans her.

The Sartorialist
Da street fashion bloggeren The Sartorialist som vanligvis ikke tar bilder av hjemløse, postet bildet av denne mannen, skrev han:

«This shot isn’t about fashion — but about someone who, while down on his luck, hasn’t lost his need to communicate and express himself through style. Looking at him dressed like this makes me feel that in some way he hasn’t given in or given up.»

Exactitudes
Kunstprosjektet Exatudes ble startet av fotograf Ari Versluis og markedsfører Ellie Uyttenbroek. De har jobbet sammen siden 1994, med å kartlegge ulike stiluttrykk verden over, gjennom å portrettere mennesker, som kan defineres i en gruppe ut fra klær og livsstil. Portrettene under er en del av kunstprosjektet deres.

Vagabonds – Rotterdam 1998

Trykk her for å høre deres beskrivelse av de hjemløse.

Sjekk også ut fotograf Tom Stone som har tatt portrettbilder av hjemløse i San Francisco.

En ung original

15 Aug

Når jeg ser gjennom innleggene mine her på Fintfolkbloggen, finner jeg nesten bare eldre originaler. Kanskje er de eldre originalene mer interessante fordi de står i så stor kontrast til andre på sin egen alder? Det er som om folk slapper mer av med hvem de er når de blir eldre. Originaler skiller seg ut ved å fortsatt være spontane og har barnet i seg selv om de er gamle.

Men det finnes Fintfolk i den yngre generasjonen også. Kanskje er de ikke så synlige i dag siden det finnes så mange uttrykksfulle subkulturer å gjemme seg bak. Jeg tror at det finnes originaler i alle miljøer og samfunnslag og noen av dem blir mer akseptert enn andre.

Det er mye som tyder på at det er enklere å være annerledes for dem som vokser opp i dag. Originale unge mennesker har større sjangs til å bli dyrket frem som stjerner i vår tid enn det var da Advokat Hermansen var ung.

I et tidligere innlegg skrev jeg om Björk. Hun er et godt eksempel på en eksentrisk dame som har banet vei med sin spontane kreativitet. På grunn av hennes egenrådighet og annerledeshet i det visuelle og musikalske uttrykket har hun skrevet musikkhistorie.

Et godt eksempel på at det finnes yngre Fintfolk er historiker, sjakkentusiast og forfatter Hans Olav Lahlum.

Da kjæresten gjorde det slutt med han valgte han å barbere halve ansiktet, og gikk sånn i noen måneder som et sørgerituale. En original tanke og handling som for ham føltes helt naturlig.

Lahlum har alltid på seg to klokker. Hvis noen spør han hvorfor, svarer han spøkefullt at den tredje er til reparasjon.

Den egentlige grunnen for denne vanen er at han ved flere anledninger har opplevd situasjoner der det har vært praktisk å ha mer enn en klokke.

Lahlum er opptatt av at folk skjønner at han ikke prøver å skille seg ut, men at han heller ikke gidder å bruke tid og energi på å ikke gjøre det. Han skjønte allerede i barnehagen at han var annerledes og bestemte seg tidlig for å være seg selv, og er glad for at det etterhvert har blitt mer aksept for å ikke være helt som alle andre.

32_MinStudietid_Arkiv_AS.jpg$C-1$W782$H400$pan1$Q.jpg

Foto: Åshild Støylen
Kilde: Universitas

Siste nytt om Benifax og turbanen hans

9 Apr

I går fikk jeg en mms fra en av fintfolks lesere som har vært på årets Gaukrenn ved Thomasvatn i Grane. Benifax, fakiren og tryllekunstneren som har vært representert her på fintfolk opp til flere ganger, hadde stått for underholdningen med tryllekunstner og flammeblåsing.

«Benifax er i storslag» sto det i meldingen og vedlagt fikk jeg dette bildet, med tittelen: «Turban på rød vegg».

 

Fotograf kyrre Lien har laget portrettserien 45 av 5 millioner for VG nett. Et av de fineste portrettene er av Benifax

EnAv5Mill benifax from Kyrre Lien on Vimeo.

Fantastiske Leigh Bowery

20 Feb

Den eksentriske performancekunstneren, modellen og klesdesigneren Leigh Bowery er kjent for at han ikke likte å lage klær til andre enn seg selv. Han kreerte fargerike avantgardekostymer for det utsvevende livet på Londons nattklubbscene på 80 tallet.

Se den fantastiske dokumentaren om avantgarde designeren her

Foto: Werner Pawlok

Foto: Kerstin Rodgers

Her sammen med Miss Fuckit, alternativ Miss World 1985

Niki de Saint Phalle

9 Oct
Niki_Impasse_Portrait_Closeup_HS_600x350.jpg

Kunstneren Niki de Saint Phalle kom fra en rik familie i Paris. Faren var bankmann. da han holdt på å gå konkurs under depresjonen i 1933, tok han med seg familien og flyttet til USA. Niki startet sin karriære som modell for blandt annet Vouge og Harpers Bazar.

Som 20 åring fikk Niki de Saint Phalle nervøst sammenbrudd og ble innlagt på Psykiatrisk sykehus. Under oppholdet der, holdt kreativiteten henne oppe og dette ble starten på hennes kunstnerliv. Hun ble avhengig av og male for å holde seg levende. Gjennom kunsten tok hun et oppgjør med sin egen identitet, og endret fokus i livet. Hun bestemte seg for å skifte stil, få utløp for sine følelser og være seg selv.

Hun sluttet å bry seg om samfunnet og fasaden og tok avstand fra sitt tidligere liv som modell og rikmannsdatter. Gjennom kunsten begynte hun å uttrykke sine innerste følelser og redsler.

I 1963 gjorde hun kunstprosjektet: Shooting Actions, Dette var en serie performances hvor hun skjøt med rifle mot malerier og skulpturer hvor hun hadde festet skjulte ballonger med maling, slik at verkene «blødde» når de ble truffet. Hun lagde actionpaintings ved å skyte på sin far, på menn, på kirken, på skolen, på familien sin, og på seg selv.

Niki de Saint Phalle (3).jpg
Niki de Saint Phalle 6 .jpg

Etter «Shooting actions» perioden gikk hun igang med Nana prosjektet som er en større samling av skulpturer som viser til ulike kvinneroller. I 1979 startet hun arbeidet med Tarot Garden som er en monumental skulpturpark i Toscana, inspirert av Gaudi’s Parc Güell. Hun lagde en en parfyme for å finansiere parken, som ble mye større enn hun først hadde tenkt. Tarot Garden åpnet i 1998. Niki de Saint Phalle døde i 2002.

priestess.jpg
empress.jpg

Nrk2 viste nettopp dokumentaren «Kunstens Bonnie and Clyde» som er et fantastisk portrett av Niki de Saint Phalle og hennes forhold og nære samarbeid med Jean Tinguely. Filmen er tilgjengelig her på NRK nettTV.

To eksentriske sjeler

7 Sep
Sven Lyra.jpg

«Jag åkte skidor fram til altaret och gjorde lappkast. Därefter bar det ut i evigheten från kyrkan.»
-Sven Lyra (fra boken De ovanliga, av Åke Mokvist)

Björk.jpg

«When I was a teenager in Iceland people would throw rocks and shout abuse at me because they thought I was weird. I never got that in London no matter what I wore. »
-Björk

To eksentriske sjeler med sterke meninger, begge kreative, ekspressive og fargerike, med en iboende trang til å uttrykke sine stemninger og tanker gjennom egne tekster. Sven Lyra ble født i Sverige i 1927 og Björk ble født på Island i 1965.

Begge ble sett på som rebeller da de var unge. Sven Lyra gjorde opprør rett etter konfirmasjonen. Han forlot kirken fordi presten skrev brev til han og stilte spørsmålstegn ved at hans beste komfirmant, kunne vie livet sitt akrobatikk.

Björk gjorde opprør mot musikkskolen som 15 åring. Hun trampet inn på rektors kontor, og meldte at hun ville slutte fordi hun syntes at det var altfor lite lek!

Den fargerike Sven Lyra danset jazzballett og trente akrobatikk på dagene og om nettene leste han poesi. Dette ble for mye for lokalsamfunnet i Småland.

Bjørk ble inspirert av fjellene på skoleveien og gikk og sang høylydt med sin rare stemme. Folk kastet stein og ropte stygge tinge etter henne fordi de syns at hun var rar.

I 1967 ble Sven Lyra tvangsinnlagt på mentalsykehus av sine søstre som mente at han var sinnsyk.

I umyndighetsforklaringen sto det “Sven Lyra er stormannsgal og sinnssyk. Han tror at han skal bli den nye Fred Astaire.” Han var innlagt og medisinert i til sammen 14 måneder. Senere ble det konstantert at han aldri skulle ha vært på Psykiatrisk sykehus.

Da Bjork var på samme alder hadde hun forandret pophistorien med sitt visuelle musikalske språk, og fikk status som et eksentrisk og kontroversiellt geni.

Begge to måtte flytte til større samfunn for å bli akseptert for hvem de var.

To like eksentriske sjeler, født til forskjellige tid, den ene undertrykt. Den andre båret frem som et ikon.

Sue Kreitzman

24 Aug

«Dont wear beige, it might kill you»
-Sue Kreitzman

Sue Kreitzman (70) er selvlært kunstner fra New York som delvis lever og jobber i East End London. der har hun forvandlet leiligheten sin til et levende museum av fargerike gjenstander. Den tidligere matskribenten bestemte seg i voksen alder for å bli kunstner. Hun samler på fargerike objekter som hun med hjelp fra sine kunstnervenner forvandler til vakre smykker og kunstintallasjoner.

SueKStudio1.jpg

Denne lille dokumetaren er en svimlende visuell fargebombe og et flott portrett av Sue. Hvis ikke dette er overkill så vet ikke jeg, men dog så vakkert!

%d bloggers like this: