Judith Scott

18 Apr

Er et objekt et kunstverk hvis det ikke er laget av en person som ser på seg selv som en kunstner?  Judith Scott utfordret konvensjonene og er en av mange som har blitt sett på som en outsider i kunstsammenheng fordi hun er selvlært kunstner.

Image

Kunstneren Judith Scott er også en av mange som har levd halve livet sitt på institusjon fordi hun var født døv og hadde Downs Syndrom.

Outsider eller ikke. Hennes unike kunstobjekter er så sterke at de absolutt bør ha en plass i kunstens verden, uavhengig av hennes historie.

Judith Scott døde i 2005, 61 år gammel. De 18 siste årene av sitt liv viet hun til å kreere fantastiske kunstverk. Verkene består av abstrakte former som er pakket inn av et nettverk av tråd, garn og tekstiler, ved hjelp av en avansert og uregelmessig veveteknikk som hun selv utviklet.

Inne i noen av disse skulpturene gjemte hun sine skatter, som hun hadde funnet eller stjålet i verkstedet der hun jobbet. Når man gjennomlyser de merkverdige arbeidene hennes avdekkes en rekke mindre gjenstander som er godt bevart innenfor.

Nytt liv etter 35 år på institusjon

Judith Scott ble født i Ohio i 1943. Da hun var sju år gammel rådet legen foreldrene hennes til å sende datteren på institusjon. Da ble hun adskilt fra sin sin beste venn, hennes funksjonsfriske tvillingsøster som hun hadde lekt og sovet med siden de ble født.

outsider

Etter 35 år kunne ikke søsteren holde ut at Judith ble oppbevart på institusjonen og hentet henne til å bo hjemme hos seg. Det finnes ikke mye dokumentasjon på hvordan Judith hadde hatt det på institusjonen, men i en rapport står det at hun likte å tegne, men ble vurdert til å være for svakt utviklet for denne aktiviteten og fargekrittene ble tatt fra henne.

Abstrakt kunst som språk

Søsteren ordnet en plass til Judith på Creative Growth. Dette er et visjonært kunstsenter i California der mennesker med mentale eller Psykologiske utfordringer får veiledning og frihet til å utfolde seg kreativt.

De to første årene hun var på Creative Growth lagde hun nesten ingenting, men etter to år begynte hun å utforske materialene. Judith som ikke hadde noe språk fant en måte å uttrykke seg på. Et kunstnerisk språk der hun kunne utfolde seg ved hjelp av pinner, garn og andre materialer.

De rare skulpturene hennes taler for seg, og har blitt utstilt i en rekke gallerier. Bland annet på Museum of Everything som er en utstillingsarena for selvlærte kunstnere.

This slideshow requires JavaScript.

 

Kilder: New York Times,

Sjekk også ut dokumentarfilmen Make

Brannslukkersken Firebell Lil Coit

4 Mar

Lillie Hitchcock Coit var en eksentrisk dame som levde i San Fransisco fra 1843- 1929.

Helt fra hun var liten viste hun stor interresse og fascinasjon for brannmenn. Dette skulle bli en lidenskap som fulgte henne gjennom livet.

Første gang hun deltok i brannkorpset var hun femten år gammel. Hun hadde sett at Knickerbocker maskinen (en hånddrevet brannvogn med håndpumpe) som var på vei mot en varslet brann, var underbemannet og at mannskapet slet med å få den tunge vognen frem. Da hadde unge Lillie kastet fra seg skolebøkene og sprunget til for å hjelpe brannmennene. Hun ropte til de forbipasserende at de måtte hjelpe til med å dra og sammen fikk de vognen opp bakkene til brannstedet. Etter denne frivillige bragden fikk hun tilnavnet Firebell Lil, og status som maskot på brannvognen. Hun meldte seg også som frivillig i byens brannkorps og bar brannmannhjelmen med stor stolthet.


LHCoit39179

 

Det var svært uvanlig for en ung kvinne å engasjere seg i slikt arbeid og folk spredde rykter om at hun led av pyromani. Den eksentriske damen røykte også sigar og brukte langbukser lenge før dette var akseptert blandt damene.

Firebell Lil likte også gambling og pleide å kle seg ut som mann for å komme inn på herreklubber for å spille. Det sies at hun skal ha barbert hodet sitt for å få parykkene til å sitte pent.

Diana Vreeland

14 Feb

“A little bad taste is like a nice splash of paprika. We all need a splash of bad taste—it’s hearty, it’s healthy, it’s physical. I think we could use more of it. No taste is what I’m against.”

-Diana Vreeland

by_Priscilla_Rattazzi_1982.sized

Diana Vreeland var en original dame som var mer opptatt av drømmer og fantasi enn virkelighet. Ingen moteredaktør har vært så innovativ og inspirerende som henne.

Da hun ble redaktør for motebladet Vogue i 1963 fikk hun mote til å engasjere. Og hun sjokkerte verden med fantasifulle moteserier som viste de innerste drømmene til den frigjorte 60-talls kvinnen.

Hun var tiltrukket av det som var annerledes eller vulgært og hun fulgte aldri strømmen. Hun var en foregangskvinne som tenkte annerledes. Vreeland skjønte at mote ikke bare handlet om overfladisk skjønnhet, og var opptatt av det unike i menneskene. Hun inspirerte fotografene til å satte fokus på modellenes spesielle særtrekk og karakter. Da hun skulle portrettere Barbara Streisand fokuserte hun på den store nesa hennes for å at folk skulle legge merke til henne.

I tillegg til klærne var hun også opptatt av å vise menneskene og strømningene i samfunnet. På denne måten brukte hun mote til å fortelle engasjerende historier og drømmer fra samtiden.

Diana Vreeland hadde ingen formell utdannelse. Det var hennes åpenhet, nysgjerrighet og kreativitet som gjorde henne i stand til å forutse hvor den moderne kvinnen var på vei. Disse egenskapene gjorde henne til en svært innflytelsesrik kvinne og et moteikon.

32_hq

diana_vreeland__2_

Frem til 25. februar 2013 viser NRK nett-TV dokumentaren «The eye has to travel» som handler om den fantastiske damens liv og virke.

Norges eldste ballerina

4 Dec

«Jeg kjenner meg ikke noe annerledes enn jeg alltid har gjort når jeg danser, og ikke ellers heller. Det er kanskje litt unormalt… jeg vet ikke. Jeg syns det er helt normalt, jeg.»

-Grete Brunvoll (82)

Grete Brunvoll

«Hvis jeg ikke danser, er jeg redd jeg faller sammen. stryker med, rett og slett»

Pensjonsalderen for norske ballettdansere er 41 år. Men det er ikke alle som legger tåspisskoene på hylla selv om de blir eldre. 82 år gamle Grete Brunvoll er verdens eldste aktive ballerina. Første gang hun sto på scenen danset hun ved Kong Haakons hjemkomst etter krigen i 1945. Etter at hun ble pensjonert fra Nasjonalballetten fortsatte hun karrieren som frilans danser og hun er også trener for en gruppe eldre dansere.

Grete er utdannet innen klassisk ballett men er ikke redd for nye utfordringer. Etter fyllte 80 år har hun vært på flere Hip Hop treninger, og syns det er veldig gøy.

 

Her kan du se et fint intervju med den flotte damen, og se henne danse.

Og se så vakker hun er i Ingeborg Selnes sin siste musikkvideo:

Babushka work out

23 Oct

Kineserne er kjent for å gå ut i offentlige parker for å trene og leke sammen, når de blir gamle. Og nå er det kommet flere og flere lekeplasser for seniorere også i Europa. Det er på tide at Russland også satser på dette. Bildene av denne treningsglade 72 åringen går som en farsott på russiske blogger, og vil nok inspirere mange. Det er altså ingen grunn til å få dårlig samvittighet for at du ikke trener. -Det er jo aldri for sent å begynne.

This slideshow requires JavaScript.

Kilde

The Birdman

20 Oct

Foto: Srgio Coppi

Han går under navnet Birdman, men hans egentlige navn er Claudio Montuori. Når det kommer til gatemusikk finner man ingen som overgår denne fyren! Han formerlig sprøyter naturen inn i de urbane byrom, med sin rustne stemme, akkompagnert av egen fuglesang og suggerende perkusjon.

Og sjekk «marimbaneglene» og alle de rare, små instrumentene! Med denne formen for enkeltpersonsforetak er det greit med bærbare instrumenter som er lette å pakke med seg, etterhvert som scene flytter seg fra gatehjørne til gatehjørnet.

Foto: João P. Cordeiro


Sjekk ut videoene under, og bli bergtatt!

“the instrument i’m playing in this video is called sanza or karimba, an instrument originary from africa, i made myself the one you’re hearing in this video, the title of this song is ‘the spider’s blues’, if you want a definition of the genre of this track i would call it ‘tribal fantasy music’…but i guess definitions are unimportant and in the end I don’t like them. my job in the street is about contributing to the right for musical freedom.” –claudio montuori

Alt du eier i en handlevogn

10 Oct

Er det uetisk å snakke om mote i forhold til uteliggernes stil siden de har så få ressurser? Uansett hvor langt nede mennesker er sosialt eller psykisk, skal det mye til for at man legger bort sitt behov for å se bra ut. Dette har noe med opprettholdelsen av verdighet og selvfølelse og gjøre.

Selv om disse menneskene ikke har muligheten til å shoppe, dusje eller klippe håret hos frisøren, har de fortsatt behov for å uttrykke seg gjennom klær. Det er tydelig at disse menneskene ikke bare har kledd på seg for å holde seg varme og tørre.

Stil identifikerer hvem man er enten klærne kommer fra søppelcontainere, Uff eller motebutikker. Og det ene trenger ikke være kulere eller bedre enn det andre.

Det er inspirerende hvordan folk klarer å skape sin egen stil, med tilgang til så lite. I et samfunn som flommer over av billigklær og forbruksvarer, burde enhver av oss lære av disse hjemløse menneskene. De viser at det går an å ha en personlig stil selv om alt du eier gjennom livet, får plass i en handlevogn. De er også gode eksempler på og at kreativitet er en god egenskap når man skal skape noe med få ressurser.

Brother Sharp
For noen år siden dukket uteliggeren «Brother Sharp» opp i moteblogger verden over. Hjemløse Cheng Guorong som han egentlig heter, ble et moteikon og et kultfenomen på nettet på grunn av sine pene ansiktstrekk, og egne måte å kle seg på. Du kan lese mer om historien hans her.

The Sartorialist
Da street fashion bloggeren The Sartorialist som vanligvis ikke tar bilder av hjemløse, postet bildet av denne mannen, skrev han:

«This shot isn’t about fashion — but about someone who, while down on his luck, hasn’t lost his need to communicate and express himself through style. Looking at him dressed like this makes me feel that in some way he hasn’t given in or given up.»

Exactitudes
Kunstprosjektet Exatudes ble startet av fotograf Ari Versluis og markedsfører Ellie Uyttenbroek. De har jobbet sammen siden 1994, med å kartlegge ulike stiluttrykk verden over, gjennom å portrettere mennesker, som kan defineres i en gruppe ut fra klær og livsstil. Portrettene under er en del av kunstprosjektet deres.

Vagabonds – Rotterdam 1998

Trykk her for å høre deres beskrivelse av de hjemløse.

Sjekk også ut fotograf Tom Stone som har tatt portrettbilder av hjemløse i San Francisco.

Hurra for kjerringa mot strømmen!

24 Sep

Fintfolk gratulerer Berith Pauline Olderskog med Kjerringprisen 2012.

Som den snakkesalige kjerringa jeg er, må jeg jo få si noen ord når jeg først står her, en liten takketale som i Hollywood når stjernene mottar priser, sa prisvinneren da hun mottok prisen.

Her kan du lese om når Lena Knutli og jeg var på besøk hjemme hos den flotte damen.

428814_10151082630740609_254455015_n.jpg

Bildet er fra åpningen av Galleria Kunstfestival i Mosjøen.

«Hip Hop grandma» fra Belleville

7 Sep

Denne eksentriske bestemora pleier å henge med hunden sin, rundt en bar i Belleville, Paris.

I følge folk som har møtt henne, sprer hun positive vibber med sin tilstedeværelse og hvis du har en ghettoblaster, tibyr hun gjerne dansetimer i bytte mot øl og sigaretter. Her danser hun med Katja.

522284_10150932777149210_1889006575_n.jpg

Advokat Hermansen

6 Sep

«Det er ikke i klærne jeg har min force – styrken ligger i sjelen og fysikken. Mange tror at sjelen ikke finnes, men det skal jeg si deg – uten sjel er du bare et skjelett»

-Advokat Hermansen

%d bloggers like this: